Marit ble født i Hønefoss 23. februar 1946, hun døde 31. mars etter en tids sykdom.
Jeg vokste opp i samme nabolag som Marit, og husker henne som den vesle og blide damen som kjørte en kul oransje BMW.
Marit jobbet som regnskapsansvarlig i Bilcompaniet, Nissan i Dalsbråten og siden jeg etterhvert var hyppig gjest i byens bilforretninger, fikk jeg med meg at hun hadde solid orden på det hun holdt på med.
Etter bankkrisen tidlig på 1990 tallet var det tøffe tider for næringslivet, og vinteren 1993 gikk Marits arbeidsgiver konkurs. På samme tid hadde jeg fått i oppdrag av BMW å finne ny forhandler i Hønefoss etter at også Bergom Bil hadde havnet i skifteretten.
Når det utover våren ble det klart at jeg selv skulle få muligheten til å bli bilforhandler, takket jeg ja med forbehold om at Marit ville bli med på reisen. Samme dag ringte jeg på i Hattemaker Knudsens vei 5 og tilbød henne stillingen som regnskapssjef. Til tross for at hun allerede hadde bestemt seg for ny jobb i Oslo, takket Marit ja, og ble dermed den første ansatte i Tronrud Bil.
Marit skulle bli selve navet i virksomheten og siden det var tøffe tider og vi hadde begrenset med egenkapital, var vi avhengig at alt fungerte fra første dag. Med flest salgs og markedsorienterte medarbeidere, ble det Marit som holdt oss disiplinert og sørget for kontroll og grundige rapporter om utviklingen. Best husker jeg hennes genuine glede over at vi utover høsten klarte å levere positive resultater, selv om hun ikke sto for driften, la hun all sin yrkesstolthet i at vi skulle lykkes.
Veksten fremover ble stor, og fra åtte ansatte ble vi etterhvert flere hundre med avdelinger spredt på Østlandet. I hele denne perioden holdt Marit full kontroll, etterhvert også med sin sønn Jan Erik i avdelingen. Hennes ryddighet og blide vesen gjorde henne respektert og svært godt likt, samtidig som hun absolutt ikke var redd for å si fra om hun mente noe var galt.
Etter at Bilia overtok Tronrud Bil i 2006, fortsatte Marit frem til pensjonsalder i 2013. De siste årene ble preget av at hennes kjære Svein døde i januar 2008, men hennes smittende humør og gleden over gode venner og turer i friluft beholdt hun livet ut.
Tusen takk for alt du sto for.
Nils Kjetil Tronrud
