26.03.2019

XPND utvikler Rutebilgården i Hønefoss

Da er prosjektet ”Nye Rutebilgården” sendt som innspill til planarbeidet med områderegulering for Hønefoss. Med utgangspunkt i byggets historie og dagens krav til standard, ønsker vi nå å gi Rutebilgården den plass og status i bybildet som den fortjener. Da Rutebilgården i Hønefoss ble bygget, var det et visjonært prosjekt i sin tid. I dag, omgitt av ny bygningsstruktur, har den endt opp som en litt bortgjemt ”lillebror”.

Det er arkitektkontoret Halvorsen & Reine som har tegnet og prosjektert ”nye Rutebilgården”. De har lykkes med å levere en totalløsning som tilbyr tidsmessige og funksjonelle lokaler for både handel og kontor. Prosjektet ivaretar den historiske bygningsmassen og er tilpasset eksisterende kvartalsstruktur. Med en oppgradering samt utvidelse med et påbygg, vil Rutebilgården bli en bidragsyter til aktivitet i sentrum og en revitalisering av området.

Utvidelsen av Rutebilgården vil skje i forbindelse med modernisering av eksisterende bygningsmasse. Som illustrasjonene viser, inneholder prosjektet to ytterligere etasjer, slik at det blir fem etasjer over kjeller. Det planlagte på- og tilbygget understreker historien, samtidig som fasaden på de to øverste etasjene får et moderne uttrykk med glassvegger. Arealet utvides også ved at et tilbygg fra 1983 blir erstattet med et nytt tilbygg, som muliggjør at hele bygget blir universelt utformet. Dette gir også mulighet for installering av heis i henhold til forskriftene. De nye arealene dobler utnyttelsen og gir løsninger som blir attraktive for brukere med høye krav til fleksible og tidseffektive løsninger.

Inn i fremtiden

Rutebilgården ble bygget i 1939 av Nils’ farfar, Nils Tronrud og Christian Pettersen, den ene skredder, den andre byggmester. Den ble raskt et samlingspunkt for både innbyggerne i Hønefoss og tilreisende. Den nyreiste funkis-bygården inneholdt rutebilstasjon, flere butikker og den folkekjære restauranten ”Kroa”.

Hva fremtiden for Rutebilgården vil inneholde, er fremdeles uvisst. Det vi kan si, er at førsteetasjen vil gjøres tilgjengelige for handel/næringsvirksomhet som tiltrekker seg folk og aktivitet, mens de øverste etasjene er tenkt som fleksible og tidseffektive kontormiljøer; kult og fremtidsrettet.